Ekte kjærlighet eksisterer bare i den spirituelle verdenen.

Hvis du tror du blir lykkelig bare du får oppleve kjærlighet som er som et eventyr, må du tro om igjen. Kjærligheten vi leser om i eventyrene er egentlig ikke kjærlighet, men en bruk av andre for vår egen tilfredsstillelses del.

Det vi vanligvis kaller kjærlighet, er den egoistiske tilfredstillelsen ett menneske får ut av et annet. Det være seg seksuell tilfredsstillelse, eller en hvilken som helst annen type nytelse. Og dette er helt klart ikke kjærlighet.

Hva er så egentlig kjærlighet? Kjærlighet er å prøve å oppfylle begjærene til et annet menneske på akkurat den måten som de ønsker, uten å vie dine egne behov noen oppmerksomhet i det hele tatt. Med andre ord må du bli som et kar fylt med tilfredsstillelse for det andre mennesket.

Dette er ekte kjærlighet, og den eksisterer bare i den spirituelle verdenen.  Dette gjelder begge kjønn, det er ingen forskjell her  – det som betyr noe er begjærene, sjelen.

Kjærligheten vi snakker om i vår verden derimot, er egentlig bare tiltrekning som skyldes hormonene våre. Hvis man hadde koblet ut hormonsystemet, ville man ikke vært i stand til å føle «kjærlighet» i det hele tatt. Det vi tenker på som kjærlighet, er altså bare et egoistisk begjær etter nytelse. Dette begjæret kan sågar noen ganger være ondskapsfullt, og kan ønske å tilfredsstilles selv om det går på bekostning av et annet menneske.

Kjærligheten vi leser om i eventyrene er bare en illusjon, og finnes altså ikke i virkeligheten.

Årsaken er at alle lengslene våre kun er basert på begjæret om å tilfredsstille oss selv.

Til og med når vi gir noe til andre, gjør vi det bare fordi det gir oss glede.

Handlingen er meningsløs, fordi det som egentlig betyr noe for oss når vi gir, er hva vi føler.