Alle organismer er bygget opp av celler. Mennesket er en flercellet organisme og består av en million milliarder celler, som hver for seg kan fungere alene eller i felleskap. Hvordan ville det gå med kroppen om ikke disse klarte å samarbeide?

Noen organismer er encellede, som for eksempel bakterier, mens andre organismer er flercellet, som dyr og mennesker. Mennesket består av en million milliarder celler, som hver for seg kan fungere alene eller i felleskap. Disse er delt opp i rundt 200 forskjellige typer celler, som for eksempel egg- og sædceller, røde- og hvite blodceller, nerveceller, hudceller og så videre. Selv om de varier mye i størrelse, utseende og funksjon, har de mange fellestrekk. Hver enkelt celle kan for eksempel ta opp næringsstoffer, gjøre disse om til energi og utføre spesielle oppgaver. I alle flercellede organismer kan man observere et interessant fenomen. Dersom man undersøker hver enkelt celle som en separat enhet, oppdager man at cellen handler egoistisk og bare tenker på seg selv. Hvis en derimot undersøker cellen som en del av et større system, ser det ut til at cellen bare tar akkurat det den trenger for å kunne eksistere selv, mens den samtidig handler på vegne av hele kroppen. Den oppfører seg som en altruist, "tenker" utelukkende på hele kroppens velbefinnende og oppfører seg i forhold til det.

En celle tenker på hele kroppen

Cellekjernen inneholder den genetiske koden, som inneholder informasjon om hele kroppen, og teoretisk sett er dette all den informasjonen som trengs for å gjenskape kroppen. For at kroppen skal være frisk og leve må det være fullstendig harmoni mellom alle cellene i kroppen. Hver celle må være klar over hele kroppen, den må vite hva kroppen trenger og hva den kan gjøre for den. Hvis ikke ville ikke kroppen fortsette å prestere. En celle i kroppen eksisterer altså i en tilstand hvor den tar hensyn til kroppen som en helhet. Alle aktivitetene til cellene, starten og slutten av celledelinger, spesialisering av celler også videre, skjer i overensstemmelse med det behovet som hele kroppen har.

Kontakt skaper liv på en ny måte

Selv om alle cellene i kroppene våre inneholder identisk genetisk informasjon, bruker de forkjellige deler av denne informasjonen avhengig av hvor cellen er i kroppen og hvilken oppgave den har. Helt i starten, når embryoet begynner å utvikle seg, er alle cellene identiske, men etter hvert spesialiserer cellene seg og får spesielle egenskaper. På denne måten har hver celle sin egen "tanke" eller "bevissthet", men den altruistiske kontakten mellom dem gjør cellene i stand til å skape et nytt legeme, en hel kropp med en egen "tanke" og bevissthet. Denne bevisstheten tilhører et høyere nivå som ikke eksisterer inni den ene eller den andre cellen, men snarere i kontakten mellom dem.

Har kreft noe med dette å gjøre?

Friske celler forholder seg til mange forskjellige regler og begrensninger. En kreftcelle tar ikke hensyn til alle disse reglene. Kreft er en tilstand hvor kroppen blir spist opp av sine egne celler, som har begynt å dele seg uhemmet. Når kreftcellen formerer seg deler den seg ubarmhjertig uten å ta hensyn til hva miljøet rundt den trenger eller det kroppen trenger. Kreftceller ødelegger omgivelsene sine slik at den får plass til å vokse. De tvinger de nærmeste blodårene til å vokse inn i svulsten, slik at den får næring. På den måten tvinger den hele kroppen under seg.

Enkelt sagt påfører kreftcellene død over hele kroppen gjennom egoistiske handlinger, og de oppfører seg slik selv om det ikke gir dem noen fordeler. Faktisk er det helt motsatt, for når kroppen dør så dør de som dreper den også. Når egoisme pleier seg selv og ikke tenker på hva helheten trenger, føres alt, inkludert den ansvarlige, i døden.

Se film: 7 000 000 000

Filmens varighet: 06:20