«Planeten vår er i en krisesituasjon. Dette er en moralsk og spirituell utfordring for hele menneskeheten,» slo Al Gore fast da han mottok Nobels fredspris. Men så snart teppet hadde gått ned over den funklende prisutdelingen, dukket det opp et spørsmål: Kommer den økte miljøbevisstheten til å redde oss fra en økologisk krise?

Skrevet av Avihu Sofer

Dersom vi skal kunne ta kontroll over miljøkrisen, så må vi først forstå hva som ligger til grunn for den. Da må vi undersøke naturen, og hvordan den fungerer.

Forskere innen fysikk, biologi, kjemi og andre vitenskaper vet at alle naturens komponenter er i konstant balanse. Disse elementene er så forbundet – og avhengig av hverandre – at dersom det oppstår en skade i en liten detalj i systemet, kan det forårsake ubalanse i hele systemet.

Apene vet best

Hemmeligheten bak balansen vi ser i naturen, er at det finnes en gjensidig omtanke blant alt naturen består av. Et godt eksempel på dette ser vi i dyreriket: Insekter og pattedyr viser en tydelig omtanke for hverandre, slik som f.eks. maur, bier, aper og elefanter. Vi ser det også hos de enkleste mikrobene i vår egen kropp, som hjelper hverandre å finne bl.a. jern. Forskere har oppdaget at det å dele med hverandre også foregår i planteriket. Til og med i livløse ting er det partikler som utfører gjensidige handlinger for å vedlikeholde gjenstanden de representerer.

Dr. Jane Goodall, som dedikerte livet sitt til å studere livet blant sjimpanser, oppsummerte erfaringene av livet i naturen slik: «Jeg fant noe som kan beskrives som en fred som overgår vår fatteevne. Hvis vi noen gang skal kunne få oppleve fred i verden, så er det en slik fred vi må ha inne i oss selv.»

Mennesket kontra naturen

I motsetning til alle andre arter, lever ikke menneskene i balanse med naturen. Vi utnytter miljøet, nyter at andre lider og lever etter prinsippet «den enes død, den andres brød». Riktignok er ikke alt dette bevisste handlinger. Men naturen tar ikke hensyn til at man ikke kjenner til naturlovene, og vi blir straffet deretter.

Enten vi forstår det eller ikke, så er vi en del av naturen. Derfor forårsaker vi ubalanse i hele systemet når vi opptrer egoistisk.

Naturen gjør så alt den kan for å skape balanse i systemet igjen, og det merker vi følgene av. Naturens reaksjon skjer automatisk, akkurat slik et vulkanutbrudd også skjer automatisk når trykket i jordens indre kjerne øker, og overflaten ikke lenger klarer å holde igjen.

Mens mineraler, planter og dyr instinktivt drives til å opprettholde den naturlige balansen, er mennesket den eneste arten som kan velge om den vil være i balanse med naturen. Menneskets rolle i naturen er spesiell. Dersom vi velger å være i balanse med naturen kommer vi til å få ta del i den fullkommenheten som naturen har i overflod. 

Den økologiske krisen er kun et symptom

De økologiske problemene vi opplever er bare symptomer som indikerer at vi ikke er i balanse med naturen. For å løse den økologiske krisen, må vi få kunnskap om lovene som hersker i naturen og fungere etter de samme prinsippene i samfunnet vi lever i.

Med andre ord så må også menneskene leve etter lovene i naturen. Det betyr at vi må gjøre som resten av naturen gjør, nemlig å leve i gjensidighet, og med omtanke for hverandre.

Vil det si at alle mennesker skal være nødt til å bry seg om hverandres behov? Ja, det høres utopisk ut. I dagens samfunn er det jo alt annet enn det å ha kjærlighet for hverandre som virker helt logisk: Vold, kriminalitet, narkotikamisbruk, depresjon, selvmord, fattigdom og raseskille anses for å være helt normalt og naturlig. Selv om vi ikke oppmuntrer til disse tingene, er de «bivirkninger» som er uungåelige i livene våre. Ikke sant?

Nei, det er ikke sant. Faktisk så er disse tingene fullstendig unaturlige.

Naturen er helt uten skyld i den virkeligheten vi opplever, og alt i naturen fungerer i perfekt harmoni. Alle problemene vi ser i verden kommer av at vi ikke er i balanse med naturlovene. Fordi vi ikke har skjønt at vi er en integrert del av naturen, tror vi at den egoistiske måten vi forholder oss til hverandre på bl.a. ikke har noe å gjøre med den økologiske krisen. Men vi påvirker faktisk alle nivåene i naturen, også økologien.

Vår ignoranse overfor miljøet går hånd i hånd med ignoransen vi viser hverandre. Derfor kommer vi ikke til å løse miljøproblemene så lenge vi ignorerer måten vi behandler hverandre på.

Al Gores oppriktige forsøk på å få verden til å våkne, og til å innse miljøutfordringen vi står overfor, er definitivt viktig. Men for at vi skal kunne klare å gjøre noe med den utfordringen, trenger vi en metode som hjelper oss å forstå alle naturens aspekter, og som gjør at vi kommer i balanse med alle elementene som naturen består av, også oss mennesker imellom.

Det finnes bøker som beskriver nettopp en slik metode. Kabbalistiske bøker beskriver fremgangsmåten steg for steg, og metoden fører til en ekte, positiv forandring. Forandringen skjer når vi korrigerer forbindelsene vi har til hverandre, og det fører til fullkommenhet på alle områder i livene våre