Globaliseringen viser at forbindelsene mellom oss har nådd et nytt nivå. Det burde jo være fordelaktig, men som vi ser skaper det bare flere problemer.
Hvorfor er det sånn? Jo, fordi vi bruker hele det globale systemet på en baklengs måte - istedet for å lære å arbeide mot et felles mål, har vi som mål å undertrykke hverandre.
Vi prøver hele tiden å overvinne og avspise hverandre.
Selv om vi hadde villet ha en korrekt forbindelse mellom oss, som i det forretningsmessige prinsippet «den ene tjenesten er den andre verdt», hadde vi uansett havnet i den krisen vi har i dag. Krisen hadde skjedd selv om vi ikke hadde løyet for hverandre, og selv om vi hadde forvaltet forretningene våre på ærlig vis. I våre dager er nemlig alle forbundet med hverandre, lik delene i en kropp. Under slike forutsetninger er det meningsløst å være ærlig på en egoistisk måte, akkurat som det er meningsløst å kreere et globalt styresett eller en verdensbank, i et forsøk på å finne en felles form.
Verdens politiske og økonomiske ledere ønsker å ha et G20-møte for å diskutere en felles global styringsform. Men fordi vi er i opposisjon til den generelle loven i naturen, kommer ikke en slik styringsform til å redde oss ut av krisen. Det er ikke nok å basere et slikt system kun på avtaler og ærlighet. En slik ordning må nemlig fungere i overensstemmelse med den indre forbindelsen mellom delene i ett enkelt system, hvor utgangspunktet er at man tar like mye hensyn til andre som man gjør til seg selv.
Det er den egentlige årsaken til problemet. Kabbala advarer menneskeheten mot å fortsatt prøve å få i stand forbindelser som er bygget på legemlige og egoistiske lover - til og med slik som de mest direkte og oppriktige lovene, som for eksempel i prinsippet «det som er ditt er ditt, og det som er mitt er mitt». En slik ordning har ikke livets rett og vil bare utløse et enda mer voldsomt utbrudd.
Når vi så begynner å innse at alle mennesker er deler av ett globalt system må vi konkludere med at alt tilhører fellesskapet, og at hver og en må ta vare på alle andre. Det eneste vi da kan anse som «personlig» er det vi trenger for å leve, mens alt annet tilhører hele verdensfellsskapet. Dette gjelder naturressurser så vel som varer og produksjon, utdanning, helsevesen og så videre. Alt sammen må være felles, global eiendom. Ellers kommer vi til å oppleve den ene krisen etter den andre, uansett hvor mye vi prøver å fikse problemene med den egoistiske logikken vår.
Kabbala gjør oss oppmerksom på at naturen utviklingsmessig sett har hevet oss til et nivå som gjør at vi allerede fungerer som ett system. Dette systemet følger loven om at alle bestanddelene i et system er forbundet med hverandre. Ingen slipper unna denne loven. Dette er i all vesentlighet det gamle bibelske prinsippet «Elsk din neste som deg selv.» Og hvis vi skal klare å opprette en riktig forbindelse mellom oss, må vi bruke egoene våre.
Selv om vi får i stand et rasjonelt samspill som bygger på det egoistiske prinsippet «det som er mitt er mitt, og det som er ditt er ditt» mellom forskjellige land, vil det faktisk føre oss inn i en enda større krise. Da kommer vi nemlig til å ville utnytte forbindelsene mellom oss, slik at vi øker egoismen enda mer istedet for å korrigere den. I et slikt scenario kommer det til å oppstå en krise som gjenspeiler hele denne kvasi-korreksjonen, for å vise oss hva vi gjorde feil. En krise av en slik karakter kommer til å være mer intens og ramme enda hardere, og den vil lære oss en lekse om hvordan vi ikke skal opptre mot hverandre.
Hva foreslår kabbala? I fremtiden kommer vi til å fungere som et samlet hele, og det må vi ta i betraktning allerede nå. Vi må følge prinsippet om at «sluttresultatet avhenger av den innledende tanken» og virkeliggjøre en slik form etter beste evne nå med det samme, selv om det kanskje gjøres stykkvis og delt.
Er «å virkeliggjøre med en gang» det samme som «rettferdig fordeling»? Nei. Men selv om vi først iverksetter en fordeling som tar utgangspunkt i «det som er mitt er mitt, og det som er ditt er ditt», og samtidig begynner å undervise hele menneskeheten i lovene om sameksistens, ja, da er vi allerede på vei i riktig retning. Lovene om sameksistens er basert på oppdagelsen om at samfunnet vårt fungerer som én organisme, og vi må fortelle folk om lovene om adferd og fordeling. Da setter vi kurs for korreksjonens vei, og da er vi ikke lenger en motsetning til naturen. Da kommer vi umiddelbart til å oppleve at lidelsene avtar i styrke.
Baal HaSulam har en lignelse: Vi har gått oss vill i ørkenen og vet ikke hvilken vei vi skal gå. Nå som vi har mistet styrken vår fullstendig, har vi forstått at vi umulig kunne ha unngått å måtte vandre omkring i ørkenen. Og nå er vi i ferd med å oppdage veien vi må gå. I enden av denne veien finnes det et slott som er fylt med all verdens godhet. Vi er desperate, og det er like før vi gir oss over til depresjon og rusmidler. Når vi er i en slik situasjon, mottar vi plutselig et globalt lokaliseringsverktøy (et GPS-kart eller en GPS-navigatør) fra mennesker som er i stand til å se alt fra et høyere nivå. Dersom man godtar og forandrer holdningen man har til resten av verden, vil man oppdage at hele verden ble skapt for å gå denne veien, og plutselig blir man sterk nok til å nå målet.
Hvordan kan vi gjennomføre denne forandringen? Det gjør vi ved å bli kjent med målet og metoden man må bruke for å nå målet. Metoden har sin opprinnelse i oldtidens Babylon, da denne problemstillingen dukket opp for første gang - en lukket sivilisasjon kan nemlig sammenlignes med en kropp og må fungere som en organisme. På den tiden var det også at åpenbaringen av kabbala skjedde. Metoden ville forandret måten man brukte egoismen på, slik at egoismen kunne bli brukt til å gagne samfunnet. Menneskene ville imidlertid ikke benytte seg av kabbala og løste problemet på en annen måte - de spredte seg over hele kloden.
Nå står vi ovenfor en liknende situasjon, men denne gangen må vi utnytte mulighetene. Å «flykte» fra hverandre er ikke lenger noe alternativ, akkurat som det heller ikke er noe alternativ å ødelegge forbindelsen vi har til hveandre. Dersom Amerika, Russland og Europa velger å isolere seg fra hverandre, kommer det til å utvikle seg nazisme der. Det vil resultere i en tredje verdenskrig - en atomkrig.
Hva er den mest praktisk gjennomførbare løsningen vi kan tilby? Folk må bli informert om den verdenen de lever i i dag. I våre dager må vi få kunnskap om hvordan vi skal klare å leve i et samlet system hvor alle befinner seg «i samme båt». Alle i denne båten er avhengige av hvert enkelt menneske for å kunne bli reddet. Dette må vi også lære barna våre. Her har vi med naturen å gjøre: en global økologi, og et globalt menneskelig samfunn. Vi må lære oss selv og barna våre hvordan vi skal innlemme oss i dette systemet der hvert eneste menneske må ta seg av de andre.
Artikkelen er hentet fra Rav Laitmans blogg
