Stadig flere unge bukker under for narkotika, depresjon og grusomme voldshandlinger. Hva er det som gjør at den yngre generasjonen går igjennom en slik krise?

Ifølge kabbala at det er de unges begjær som befinner seg i en krise, og ungdommene er ikke lenger tilfredse med det vi tilbyr dem.

Idet jeg setter meg ned for å lese avisen lyser den samme overskriften mot meg igjen: En tenåring har gått amok med våpen på et kjøpesenter midt i julerushet, åtte mennesker omkom. Hva får et ungt menneske med hele livet foran seg til å begå en slik desperat handling? På samme tid kjemper legene for livet til en venns niese etter at hun tok en overdose piller i et selvmordforsøk. Depresjon blant tenåringer har nådd et epidemisk omfang.

Hva er det som skjer med ungdommene våre? Er ikke tenåringer for unge til å overveldes av fortvilelse og håpløshet? Det finnes mange land her i verden hvor fortvilelsen er forståelig – land hvor umenneskelig motgang, fattigdom, sult og vold er en daglig realitet. Men dette skjer i den rike vestlige verdenen – mange av disse barna kommer fra kjærlige familier som også gir dem alt som kan kjøpes for penger.

Motstykket er det økende antall mennesker som forblir i barndommen, selv når de har nådd tjue-, tretti- eller førtiårsalderen. De bytter kanskje ut lekebilene med ekte vare i form av dyrere «leketøy», men de er fortsatt som barn som ikke er villige til å påta seg noe ansvar i voksenverdenen. Dette ser vi eksempler på ved at familier går i oppløsning, antallet konkurser er økende, og i arbeidslivet sliter man med å finne ansvarfulle arbeidstagere.

Selv om man helst ikke vil innrømme det står både unge og voksne av i dag overfor en sosial krise, og det ser ikke ut til at noen egentlig vet hvorfor. TV-programverter, som f.eks. Oprah Winfrey, har gjort gode penger på å ta opp disse problemene med «eksperter» tilstede i studioet. Politikerne fremskynder endringer i planlagte sosiale reformer og samfunnet vedtar stadig nye lover i håp om å få bedre kontroll, men dette er bare krampetrekninger i et samfunn som allerede er nede i knestående.

For å igangsette en endring må vi vite hva som er årsaken til problemene.

Kabbalas formening om årsaken til samfunnsproblemene gir oss et interessant syn på saken, og viser at det går en rød tråd gjennom alle de ubehagelige fenomenene som vi ser i samfunnet.

Årsakskilden

For å kunne finne årsaken til ungdommenens adferd må vi først se nærmere på menneskets sanne natur og hvordan denne stadig er i utvikling. Kabbala hevder at ønsket om å oppnå glede og behag er motivasjonen bak alt vi foretar oss. Det vil si at hver eneste minste lille ting vi gjør grunner i et ønske om å oppnå nytelse.

Begjæret etter nytelse utvikles hele tiden og driver oss til å stadig lete på nye arenaer. Begjæret har vokst over tid. For riktig lenge siden begjærte man kun det mest grunnleggende – det vi må dekke for å kunne overleve: Mat, sex og husly. Det er lenge siden toppen av lykke var å spise et godt måltid og ha tak over hodet.

Senere i menneskehetens utvikling har det oppstått nye begjær – sosiale begjær. Dette skjer fordi samfunnet er et sted for samhandling, og overalt i samfunnet ser vi begjær etter rikdom, berømmelse og makt. Gjennom tusenvis av år har de sosiale begjærene vært i utvikling, og vi har realisert hvert eneste aspekt ved dem. I et slikt perspektiv ser vi at filmstjerner, sportsidoler og politikere er legemliggjørelser av de sosiale begjærene som utvikles i menneskeheten.

I våre dager har det oppstått et nytt begjær i menneskeheten. Det er et begjær vi verken klarer å dekke på egen hånd eller ved å samhandle med andre. Dette begjæret lar seg vanskelig definere, og vi vet ikke heller ikke hvordan vi skal dekke det – det er ønsket om å få klarhet i hva som er meningen med vår eksistens.

Gjennom alle tider har enkeltindivider stilt spørsmål rundt sin eksistens. For første gang i historien er vi nå vitne til at det brede lag av befolkingen stiller spørsmål rundt dette, og de har behov for å få svar.

Misnøyens pris

Hvordan kan vi sette dette i sammenheng med den krisen den yngre generasjonen går igjennom? De har nådd toppen i utviklingen av begjærene og vet instinktivt at penger, berømmelse og makt ikke vil gi dem varig lykke. Det betyr ikke at unge i dag ikke føler begjær for noe som helst, snarere tvert i mot. De har et enormt begjær, men de vet bare ikke hvordan de skal tilfredsstille det.

Egentlig er det ganske ukomplisert: Jeg ønsker meg en valp i bursdagsgave, og du gir meg klær. Selv om jeg blir glad for gaven og jeg synes jeg ser bra ut i de nye klærne, så dekkes ikke begjæret etter valpen. Ungdommene våre har det slik med alt som gir dem glede. Med lynets hastighet farer de fra det ene begjæret til det andre uten å bli tilfredse.

Innen barna når tenårene har mange rukket å bli desillusjonerte, og de ser kynisk på foreldrenes evne til å vise dem hvordan de skal kunne føle glede. De ser ikke meningen med å jobbe hardt for å nå målene de voksne setter for dem, samtidig som de ikke vet hva annet de skal strebe etter. På overflaten ser det ut til at de unge er late, men mangelen på motivasjon er faktisk et uttrykk for håpløshet. I ekstreme tilfeller blir fortvilelsen for vond å bære. For dem virker livet meningsløst, og de ser selvmord som den eneste løsningen.

Mange unge tenker derfor at det lønner seg å spise desserten først siden livet er så kort. De jager etter enhver form for glede, og gleden bør helst være oppnåelig uten for mye egeninnsats. Dette fører til at mange forblir som barn, og de er dermed ute av stand til å ta vare på f.eks. familien eller en jobb så snart det krever litt ekstra innsats. Disse barna er også sårbare i forhold til å la seg friste av narkotika, alkohol og forlokkende tilbud om å bli rik i en fei, fordi slike ting gir utsikter til heftig tilfredsstillelse uten at man egentlig behøver å løfte en finger.

Andre unge lar tomheten få komme til uttrykk som sinne og langer ut mot foreldrene og samfunnet som ikke har vært i stand til å tilby noe meningsfylt. Fra tid til annen får sinnet utløp i forferdelig voldshandlinger, som f.eks. massedrap på skoler og kjøpesentere.

Å møte behovene

De unges manglende evne til å forstå hvordan de skal fylle tomrommet er selve kilden til problemene. Tenåringene famler i mørket når de leter etter måter å tilfredsstille dette uforklarlige begjæret på, og det er heller ingen veiledning å hente fra generasjonene før dem.

Det at filmer som «The Matrix», «Ringenes Herre» og «Harry Potter» blir så populære viser at vi har et behov for noe mer enn hva denne verdenen har å tilby. Det har nærmest vært en eksplosjonartet interesse for new age-religioner, mystisisme og Østens filosofier, noe som viser at unge mennesker har et økende behov for å finne noe som kan fylle livene deres med mening.

Vi må la barna våre få vite at det finnes en årsak til tomheten og forvirringen de lever med. Vi må forklare dem at de er en del av hele menneskehetens utviklingsbane – og de må få vite at de utgjør det siste stadiet i utviklingen av begjærene. Vi må også vise dem hvordan de skal bruke og innfri begjærene sine.

Kabbala er en slik type veiledning, en veiledning som gir unge en konkret forståelse av hva som er meningen med eksistensen. Når barna våre får vite hva som er meningen med sin egen eksistens vil de motiveres til å utføre oppgaven. Apati, sinne, depresjon og fortvilelse vil vike for den samme lidenskapelige energien som foreldrene og besteforeldrene deres hadde den gangen da de startet jakten på penger, ære og berømmelse.

Barna våre vil bli i stand til å oppnå grenseløs glede, men vi må først gi dem redskapene og veiledningen de trenger for reisen. Da vil de bli spart for mye elendighet. De vil få oppleve ekte glede, og det vil også bidra til at andre raskere finner veien mot livets sanne mening.